Fra Møtepunkt 2. september 2012
Andreas Hegertun snakket denne søndagen om det å tro på Gud som Skaper. Han påpeker at å tro på Gud er en annen form for tro enn at det finnes spøkelser eller sjøormer i Hornindalsvatnet. Man kan ikke stole på alt. Det sentrale i livet er – hvem kan du stole på i livet, hvem bygger du livet ditt på? Og det er dette som ligger i Trosbekjennelsen når vi sier ”Jeg tror på Gud Fader…”
1) Men hva betyr det å stole på Gud?
Forutsetningen for å kunne stole på Gud, er å vite hvem Han er, og hva som er Hans agenda. Den har Han ikke holdt skjult for oss:
Ef.1, 7 – 10
”7 I Ham har vi friheten kjøpt med Hans blod,tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde, 8 som Han har latt strømme over oss med all visdom og forstand, 9 da Han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det Han gjerne ville gjøre i Ham. 10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: Å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i Han”.
Andreas snakker videre om Gud som Skaper. Det mest sentrale i skapelsesfortellingen er hva den forteller oss om Gud.
1.Mos.1,1:” I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden”.
Mange tenker om Gud at Han skapte verden og så trakk seg tilbake, men Bibelen lærer om en aktiv Gud som skapte, som fortsetter å skape og som opprettholder alt liv. Thomas Aquvinas sa: ”Vi må aldri tenke på skapelse som en hendelse med et før og etter. Skapelse er en handling som reparerer relasjonen mellom hva som er Gud og hva som ikke er Gud.”
Noen sier at Gud skapte verden fordi han trengte oss, men siden Gud er fullkommen, trenger Han ingen eller ingenting og Han skyldte oss ingenting. Av dette følger at Gud skapte oss bare fordi Han ville, fordi Han ER Skaper.
2) Hvilke konsekvenser får disse perspektivene på Skaperen for oss som skapelse?
De samme perspektivene og argumentene for at Gud skaper kan også overføres til å gjelde frelsen.
3) Sammenlign og drøft Gud som Skaper og Gud som Frelser – gjør dette noe med forståelsen av nåde?