Spørsmål til samtale i småfellesskapene- Julens teologi
Vi er kommet til høstens siste spørsmålsrunde og denne uken er det advent som står i fokus. Kristendommen starter med at vannet går. Terje Hegertun tok på søndagens gudstjeneste utgangspunkt i at kristendommens sterkeste kjennetegn er et barn og en kropp. En liten uskyldig konge som har fått i oppdrag å frelse hele verden og bildet av Guds storhet er å finne i barnets ansikt.
At Jesus er en fysisk, kroppslig og nærværende Gud – hva legger dere i det? Og hvilke betydning har det?
Les sammen Jesaja kap 9.
Fredsfyrsten
2 Det folket som vandrer i mørket,
ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land,
stråler lyset fram.
3 Du lot dem juble høyt
og gjorde gleden stor.
De gledet seg for ditt ansikt
som en gleder seg over kornhøsten,
som en jubler når krigsbytte deles.
4 For åket som tynget,
stokken over skuldrene
og staven til slavedriveren
har du brutt i stykker som på Midjans dag.
5 Ja, hver støvel som trampet,
og hver kappe tilsølt med blod
skal brennes og bli til føde for ilden.
6 For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.
7 Så skal herreveldet være stort
og freden uten ende
over Davids trone og hans kongerike.
Han skal gjøre det fast og holde det oppe
ved rett og rettferdighet
fra nå og for alltid.
Herren over hærskarene skal gjøre dette
i sin brennende iver.
I forbindelsen med Jesu fødsel besøker engler jorden hele 4 ganger. Først da Sakarja får beskjed om at Elisabeth skal føde en sønn, så da Maria får beskjeden om at hun skal bære frem Guds sønn, videre da Josef trenger himmelsk overbevisning for å skjønne at det var et mirakel og ikke utroskap som var grunnen til at forloveden var gravid og til sist da Gud proklamerer for hyrdene at nå er frelseren født ved å sende en hel hær av syngende engler.
Hva er det disse hendelsene forteller oss? Og på hvilke måte er det med på å bringe noe ekstravagant over julens virkelige budskap?